Spiritualitet – en elegant løsning

   Skrev inn ordet spiritualita på Wikipedia og gjengir den første setningen i definisjonen:
   Spiritualita (fra lat. spiritualis, åndelig), på tsjekkisk duchovnost, betyr en livspraksis, en måte å oppfatte og personlig forholde seg til det som på ulike måter overskrider mennesket. 

   I definisjonen finnes også en omtale av at ett av elementene i spiritualitet er meditasjon. 

   Og hva er meditasjon?
   Jeg skrev det igjen inn i søkefeltet på Wikipedia, og mot slutten av beskrivelsen kan man finne denne omtalen:
Med meditasjon menes vanligvis ett av følgende:
- en tilstand der sinnet er fri for alle tanker
   Opplistingen fortsetter med flere punkter, men det er nettopp dette som interesserer meg, det som gjelder omfanget av tenkning i bevisstheten. 

   Det er nettopp denne interessante tilstanden som blant annet behandles i følgende publikasjoner. Her er de som er kjent for å ha påvirket meg mye. 

Eduard Tomáš: Umění klidu mysli.
 Hele den lille boken er viet arbeidet med egen tenkning, og tittelen beskriver det helt presist.  

Otakar Mikeš: Sádhaná, duchovní cesta.
   Som det står i tittelen, er det et helhetlig konsept for en åndelig vei, der arbeidet med egen tenkning bare er ett av elementene i helheten, og det er fint å se hvilken plass det har i bredden av problematikken.

Eckhart Tolle: Síla přítomného okamžiku.
  Filosofien til Eckhart Tolle er gjennomsyret av arbeidet med egen tenkning.  

  Slik jeg forstår det? Kort sagt dreier det seg etter min mening om at mennesket kan liksom «skifte over» til å rette seg bare mot den umiddelbare verdien av alt som skjer. Styrken ligger i at når oppmerksomheten er rettet bare mot én verdi, kan mennesket ikke bli distrahert av forventninger, vurderinger eller for eksempel sammenligninger. Til alt dette trengs det nemlig minst én annen verdi som den umiddelbare kan sammenlignes med, og det må så vurderes. Dette er imidlertid slått av når fokuset er på det nåværende øyeblikket. Dermed oppstår ro, og mennesket kan legge alt inn i kvaliteten på det som gjøres akkurat nå. Det handler bare om å lære seg å komme inn i dette og så skille når denne «omkoblingen» passer.   

 For eksempel når det drikkes kaffe. I begynnelsen kan det dukke opp en sammenligning om at det har blitt drukket bedre kaffe før. Men hvis det bare smaker litt godt, er det bra å skifte til det nåværende øyeblikket. Det oppnås ved å gi slipp på sammenligning, vurdering eller forestillinger og begynne å nyte kaffen. Det fordypes i en intens opplevelse og det nytes ganske enkelt. Duften, smaken, temperaturen, glattheten i porselenet, leppenes berøring mot kanten av koppen eller hva som helst annet som kan oppfattes i det øyeblikket.

La oss ta et annet eksempel på problematikken i en bredere kontekst.
Bruken av gasspedalen når man kjører bil. De fleste mennesker i dag er ikke klar over at de nesten hele tiden gir gass i sin tenkning. Det forventes hele tiden noe, det vurderes hele tiden noe og det sammenlignes hele tiden noe. Men er det nødvendig å gjøre det hele tiden?

Når bilen settes i fri, eller når den må stoppe, er det jo ikke nødvendig å gi gass. Eller når det kjøres nedoverbakke og lignende. Når gasspedalen i en bil brukes bare når det virkelig er nødvendig, er konsekvensene klare. Lavere forbruk, bilen kjører lenger. Mindre slitasje på motoren, besparelser på vedlikehold. Lavere støy, mer ro. Lavere utslipp, renere luft.

Når metaforen forlates, kan det sies at mennesket oppdager tilfredshet og kreativiteten kommer til syne. Livet begynner å bli roligere og mer lekent. Paradokset er at egentlig trenger ingenting i livet å endre seg, bare innstillingen av mekanismen for tenkning og oppfattelse.

Det virker merkelig at mange mennesker overhodet ikke forstår dette. Det kan for eksempel sees på spørsmålene som Tolle svarer på i sin bok. Noen er kanskje redde for at Tolle liksom vil skru motoren ut av bilen. Mens han bare vil at foten skal tas av gasspedalen oftere enn det som er vanlig…

Alt dette virker veldig interessant og det ser ut til å være mer psykologi enn noen form for spiritualitet.

Og når dette prinsippet bringes inn i det intime livet, forsvinner problemene med sex. De går tapt. Og det uten at noe som helst i menneskets situasjon endres.  

 Det som fascinerte mest, var at det er mulig å befri tenkningen fra alle tanker. Det betyr selvfølgelig ikke at hjernen på en eller annen måte stopper. Det gjør den selvsagt ikke, den styrer jo fortsatt alle livsfunksjoner i kroppen. Det er bare at det i hvert fall for en stund blir «stille» i hodet, og mennesket blir ikke «plaget» av stadig påtrengende forventninger, sammenligninger og vurderinger. Selvfølgelig forsvinner også fordommene, og det er det beste utgangspunktet for å skape intimitet ved en eller annen helsemessig begrensning. For dette temaet har jeg følgende matematiske forestilling:

Bevissthet = tenkning + sansning.

Med bevissthet menes en slags arbeidsminne. Det tjener både til tenkning og til sansning. Hvis både tenkning og sansning hadde sitt eget arbeidsminne, kunne de fylles på ulike måter uten å påvirke hverandre. Men hvis begge bruker ett og samme arbeidsminne, oppstår en interessant konsekvens. Ved at omfanget av tenkningen øker, reduseres rommet for sansning, og omvendt. Tenkning og sansning kan altså gjensidig «fortrenge» hverandre fra rommet i «arbeidsminnet», som på en måte befinner seg i bevisstheten.
Det har kanskje hendt at det var nødvendig å konsentrere seg om en aktivitet, og noen ville snakke sammen. Det var nesten til å føle hvordan det belastet og reduserte intensiteten i konsentrasjonen. Kanskje kom det irritert noe slikt som: «Ikke nå...!!» Eksempler på yttergrenser:
Fortrengning av sansning gjennom tenkning: En tenker seg om, og plutselig er det umulig å huske hvor nøklene ble lagt.
Fortrengning av tenkning gjennom sansning: I butikken dukker det opp en nydelig kvinne, og plutselig er det umulig å huske hva som skulle kjøpes.
Det virker morsomt. 

   Hvordan henger dette sammen med sex?

   Vansker og helsemessige begrensninger oppfattes som problemer bare gjennom tenkningen. Ethvert problem er et produkt av tankene. Fra kroppen kommer bare følelser, og de gjenspeiler situasjonen i det nåværende øyeblikket. Kroppen vurderer ingenting. Mennesket oppfatter bare det som er behagelig, for eksempel orgasme, eller ubehagelig, for eksempel smerte. Først tankene vurderer det som godt eller dårlig. Kroppen vet ikke om noe er riktig eller galt. Alt er som det er. Følelser er som de er. Først tankene vurderer og bedømmer dem. Verden av tenkning er svært forskjellig fra kroppens og følelsenes verden. Det er to ulike verdener, selv om de påvirker hverandre sterkt. Også tankene er i stand til å skape følelser, og det gjør situasjonen uklar. Men prinsippet kan etter min mening forstås relativt lett.

   Eckhart Tolle sier for eksempel at mennesker som forstår disse sammenhengene på hans samlinger, ofte bryter ut i latter. De ler egentlig av at de har oversett noe så enkelt. Han snakker om en slags frigjørende latter, fordi mennesket plutselig selv ser løsningen i rommet av sine problemer. 

   Når et menneske hengir seg intenst til den seksuelle akten, forlater det tankenes verden og går liksom inn i følelsenes verden. Det kan mette bevissthetens «arbeidsminne» så mye at tenkningen helt opphører. Da er alt i orden, og mennesket kan ganske enkelt nyte sex fullt ut.
   
   La oss ta noen eksempler på sex og spiritualitet:

1.  En mann har samleie med en kvinne bakfra. Hun har en mobil med kamera foran seg og skryter til venninnen av at hun har et forhold til en kjent idrettsutøver. Han har lagt sin mobil på ryggen hennes og skryter også til kompisen av hvilken pen jente han har kapret.
   Det er klart at den spirituelle dimensjonen mangler fullstendig i denne formen for sex. Likevel kan begge oppnå orgasme, og kvinnen kan bli fullverdig befruktet. En slik verden stiller imidlertid krav til skjønnhet, prestasjon og samfunnets forventninger. Det er også ofte nødvendig å bytte partner for at det i det hele tatt skal være interessant for sinnet.  

2.  Herr Novak elsker med fru Novak. Under samleiet sier fru Novak noe sånt som: Vet du hva som venter på deg i kjøleskapet? En øl som du er så glad i. Og jeg har også laget noe til deg. Prøv å gjette! Svíčková! Og vet du hvor jeg kjøpte den?...
   Fru Novak er åpenbart glad i mannen sin. Men herr Novak vil kanskje til og med avbryte samleiet, takke, stryke sin kone og sexen vil være over. Forholdet deres er antakelig fint, men sexen mangler fullstendig den spirituelle dimensjonen. 

3. Det høres bare knirking fra sengen, stønning, sukk.
   Det er tydelig at dette er en annen verden. Uten tenkning. Dypt inne i følelsene. Det er noe i retning av meditasjon. 

   Og nettopp i versjon 3 forsvinner mangler fullstendig. For eksempel en kvinne som har hatt brystkreft og derfor mangler et bryst, det gjør ingenting, eller hun kan ha en innleggspad i BH-en og kanskje en behagelig nattkjole på seg. Hvis partneren hennes er dypt fordypet i følelsene, reduserer det overhodet ikke nytelsen han opplever. Det samme gjelder partneren hvis partneren for eksempel hjelper seg med en strap-on... 

 Forskjellen mellom følelsenes og tankenes verden kan illustreres med en ladestasjon. Selve stativet representerer kroppen og dens følelser, og displayet representerer tankenes utslag. På stativet er det tre lys: grønt, blått og rødt. 

Grønt lys betyr at enheten er klar til bruk. Det tilsvarer søvn.

Rødt lys betyr at enheten allerede er i drift, men ikke lader. Noe fungerer ikke. Det tilsvarer en ubehagelig følelse, for eksempel smerte.

Blått lys betyr at enheten er i orden og lader. Det tilsvarer velvære, som kan kjennes i kroppen når som helst, hvis oppmerksomheten rettes mot det. Det interessante med laderen er at det samme blå lyset lyser uansett om det lades en sykkel eller en buss, om det lades sakte eller raskt, om kapasiteten foreløpig er minimal eller nærmer seg maksimum. Dette er parametere som vises på displayet når det aktiveres. Men når det slås av, eller får slukke av seg selv, vil bare et rolig, fint blått lys lyse.

For eksempel skiller ikke en mannskropp heller mellom om en kvinne er modell eller ikke, om hun er slank eller ikke, om hun er utdannet eller ikke, om hun er rik eller ikke, hvor gammel hun er og lignende. Hvis mannen åpner seg for følelsene sine, lyser det som om et blått lys. Alt er altså i orden, og det spiller ingen rolle hvor intens det er. Slik forstås det at i innstillingen på det nåværende øyeblikket skiller mennesket ikke mellom følelsenes intensitet, bare deres polaritet. Det er nok at følelsene er behagelige. Det er helt likegyldig hvor behagelige de er. For kroppen holder det å «være i paradis». Hvor i dette paradiset det konkret er, spiller ingen rolle for den.
Et enkelt, rolig blått lys... 

Det ligner på følelsen av metthet. For magen er det fullstendig likegyldig hvor det ble spist eller hva det kostet. Følelsen av metthet skiller ikke engang mellom om maten var sunn eller hva det egentlig var. Det kjennes bare at det er metthet. Det er en behagelig følelse, og det er alt. Det er mulig å lære denne måten å oppleve livet på på en enkel måte. Stor verdi ligger allerede i selve forståelsen av problematikken.
Hvis et menneske har denne informasjonen, vet det hva som kan dukke opp i sinnet, hva som kan dukke opp i følelsene, og hva som kan gjøres med det. På denne måten kan for eksempel fordommer eller usikkerhet oppløses. Hvis negative tanker likevel dukker opp, er det overhodet ikke nødvendig å være redd for dem eller motsette seg dem på noen måte. Det holder å observere dem. Den indre monologen kan for eksempel se slik ut:
«Pokker også, jeg klarer ikke å stoppe dette masete tenkingen... Det spinner fortsatt rundt de samme negative greiene om og om igjen... (negativt innhold)... jeg føler meg virkelig elendig av det...»
Det holder altså å observere tankenes innhold og også følelsene som oppstår samtidig. Det trenger slett ikke å være behagelig, men det vil helt sikkert ikke være noe tragisk. Å observere negativitet svekker den enormt. Mennesket mister følelsen av en personlig tragedie, det oppleves bare som plagsomt. Og for å bli bedre til dette, kan det tas et kurs i mindfulness.