Jeg oppdager Amerika
En del av sykehusoppholdet besto også av samtaler med fagfolk om løsninger på problemene som dukket opp etter operasjonen. Fellesnevneren for alle løsningene var improvisasjon. Det gjaldt altså å prøve seg fram, se hva som kunne gjøres...
Så jeg begynte å "oppdage Amerika", altså å oppdage det som allerede var oppdaget. Legen skrev riktignok ut noe à la Viagra, men jeg prøvde det ikke engang. Slike forsøk hadde jeg for lengst lagt bak meg. Jeg hadde testet det på meg selv allerede da det kom på markedet. Og resultatene var ganske blandede. Jeg sluttet med eksperimentene da jeg én gang mistet bevisstheten fullstendig i omtrent en halv time. Så jeg visste at kroppen min reagerer følsomt på kjemi, og at jeg kunne få flere problemer enn nytte av det.
Da kom turen til mekaniske hjelpemidler. Jeg begynte å gå i butikker med erotiske artikler. Det ville sikkert vært underholdende å se meg der, mens jeg oppdaget... Jeg følte meg som Mr. Bean... Jeg hadde en gang den overbevisningen at erotiske hjelpemidler oppsøkes av folk som allerede "ikke vet hva de skal finne på". Og plutselig forsto jeg at slike ting kan hjelpe eller kompensere for visse mangler, eller kanskje til og med redde et intimt forhold når noe slutter å fungere... Så det er sikkert forståelig at jeg følte meg som en sjøfarer som oppdager Amerika. Han kommer imidlertid ikke til ukjent land, men til New York, som er full av skyskrapere og pulserer av liv...
Jeg skal ikke beskrive alt jeg fant og prøvde. Det ville bare vekke latter. Og målet er tross alt å fremstå som et verdig menneske som beskjeftiger seg med spiritualitet.... Så jeg går rett til oppdagelsen som viste seg å være løsningen for meg.
Strapon. Spesielt en type med hul kropp og innebygd vibrator. Penis legges inn i den, og kantene på straponen presser behagelig mot muskulaturen rundt, som er mer følsom akkurat der. Totalt skapes en svært behagelig følelse. Visuelt er det imponerende. Straponen sitter godt takket være stroppene som mannen tar på seg som undertøy. Og når han tar på seg "boxere", truser med åpning, så virker det fullstendig realistisk ved bruk av kondom. Da gikk det opp for meg at dette jo er bedre enn da jeg var frisk... Jeg tenkte også at det var synd jeg ikke hadde visst om det tidligere. Jeg kunne ha kombinert det. Altså utnyttet den naturlige potensen, og etter ejakulasjonen, som avsluttet min nytelse, kunne jeg ha fortsatt med strapon. Flere ganger hadde jeg nemlig følt at partneren ville satt stor pris på om jeg hadde fortsatt...
Jeg skaffet meg altså alt som hørte til. Men det trengtes et slags eksperiment... På nettsider med seksuelle tjenester fant jeg en dame som oppga at hun brukte sexleketøy. Igjen ville det vært morsomt å se hvordan det foregikk... Innledningsvis en nesten vitenskapelig samtale... Det interessante var at hun ikke kjente til en slik strapon i det hele tatt. Det overrasket meg egentlig ikke. Hvem ville vel gå til en profesjonell og betale for det når han ikke har potens... En ren komedie...
Hun var skeptisk. Den var visst for stor, for hard, og hun ville ikke klare å slappe av. Så jeg tenkte at greit, endelig vet jeg hvordan det fungerer i praksis. Jeg begynte allerede å se for meg hvordan jeg høytidelig skulle avslutte mitt erotiske liv. Arrangere en fest for kameratene, le godt, og så begynne å vie meg mer til spiritualitet og alt annet som interesserer meg. Jeg opplevde det overhodet ikke som noen katastrofe. Det ville ganske enkelt begynne et nytt kapittel i livet. Sex ville bli lagt til side. Fordelene ville dukke opp. Det ville ikke lenger være nødvendig å gjøre inntrykk på kvinner. Ingen grunn til å vise seg fram. Det ville ikke være behov for å oppnå noe spesielt, reise noe sted, kjøpe noe... Bare ro, fred og sigarillos...
Men mens denne forventningen bygget seg opp, kom det en avgjørende vending...
Dette ordnet vi nemlig på noen få minutter, og jeg hadde jo betalt for en hel time ... Damen var tross alt nysgjerrig og spurte: «Og har du ikke lyst til å prøve det?»
Og her begynner noe som ikke engang fantes i de villeste drømmene, så det fortjener et nytt kapittel ...