Min åndelige bakgrunn

   Det oppleves som en fordel å ha en form for fornuftig åndelig forankring når det gjelder seksualitet, fordi den setter noen etiske grenser og gjør at en ikke risikerer å «drukne» i en eller annen avsporet seksuell verden.   

   Jeg er unitar. Unitarisme er et åpent religiøst konsept, hvis innhold bare er en følelse av respekt og ærefrykt for alt som går utover mennesket. Altså det som overskrider dagens kunnskap eller kanskje også menneskets evne til å forstå helheten i et slags univers som mennesket er en del av. Det er nok å se på stjernene om kvelden, så vil følelsen av ærefrykt og respekt med stor sannsynlighet ganske enkelt oppstå hos ethvert menneske i en eller annen grad.

   Unitarisme styres ikke av noe sett med dogmer, men har bare sine prinsipper som ramme. Viktige prinsipper er frihet, fornuft og toleranse. Respekt og ærefrykt for det som går utover mennesket, er også et grunnleggende etisk utgangspunkt i seksualiteten.

   Siden det er et åpent konsept, er det opp til det enkelte mennesket om det vil fylle det med en bestemt type tro. Av denne beskrivelsen går det etter min mening fram at unitarisme både er og ikke er for alle. Mennesket må aktivt «stille inn» sitt eget liv og også ta ansvar for det. Kanskje er det også derfor det ikke er særlig utbredt i verden.

   Denne siden har, om enn indirekte, også oppstått takket være dette miljøet. Det handler nettopp om den åndelige dimensjonen som er lagt inn i løsningen på et helseproblem. Det ble egentlig forent ting som tidligere virket uforenlige. Og det lyktes takket være en bakgrunn som har fornuftige rammer, men samtidig er tilstrekkelig åpen.

*******